Hva er det jeg ikke ser

Jeg har sådd i så mange år Gud, og nå er jeg klar for å så mer, men også for å høste. Hva er det som er skjult for meg, eller som jeg ikke klarer å ha fokus på?

En sakte tur ved Aker Brygge i et vakkert vintervær og en nesten folketom brygge. Målet er å få noe, et eller annet som vil hjelpe på veien videre. Det føles så fredfullt, tross en  turbulent periode, men med mye kjærlighet i livet. Det er som om alt det gamle faller og jeg lurer på hva det nye er. 

Jeg ber bare om noe som kan gi en klarhet til veien videre. Å brøyte veien uten å se kan være ganske utmattende. Hele tiden fokusere på å holde seg på veien, ikke kjøre utfor, ikke falle for fristelser som står langs veien. 

Igjen er jeg blitt hacket på en av nettsidene mine. Logikken sier sikkerhet, men for meg ligger det dypere. I dag fikk jeg opp det å aktivere Holipa internasjonalt - et nettverk som skal skape drømmesteder og senter. 

Det kom til meg et system jeg skulle ta i bruk, men da jeg går inn for å se på det som jeg begynte å bygge for lenge siden så er det ikke mulig å få tilgang. Før ville jeg blitt opprørt, i dag bare observerer jeg at det skjer. 

Jeg vet at oppdraget er gedigent og at jeg blir forsøkt stoppet. Denne gangen skal ingenting få stoppe meg. Jeg skal gjennom muren, gjennombruddet skal komme så jeg kan tjene Gud 100% uten fokus på annet! 

Men akkurat nå så er det angrep etter angrep, og utad sett er det et under at jeg står på beina. Likevel, jeg går med fred og går foran. All ære til Gud! Jeg er imponert og sjokkert for å si det mildt over hvordan livet med Gud er. Ingenting tar meg, ingenting stopper meg! Der fins ikke en gang bekymringer, uro, eller tanker om «hva hvis dette skjer?». 

Jeg vet jeg står foran et enormt gjennombrudd, jeg vet bare ikke hvordan det skal skje. Det er Guds plan og regi, ikke min, heldigvis kan jeg si - for jeg er tom for ideer. Tom, helt tom. Jeg trenger hjelp. 

Businesslivet frister meg ikke lenger, jeg vil bort fra det, men jeg vil ikke inn i en vanlig jobb. Gud har sagt at businessen skal fortsette men i mer passive former, og jeg har ikke skjønt hvordan det skal gå seg til før de siste dagene. 

Å gjøre om nesten alt til donasjonsbasert er en av oppgavene. jeg har sådd frø i så mange år, skapt så utrolig mye, og gitt så mye, og også fått. I dag har jeg forståelsen av at det er det samme - gi og motta. Jeg ser ikke forskjell lenger, alt bare er. 

«Bruk det du har i huset», joda det er greit, jeg aktiverer alt det i dag. I natt sendte jeg live i halvannen time og snakket om Gud. Det var cirka 30 personer på, og jeg vet flere vil se opptak. Da har jeg gått veien den dagen og. 

Så kjennes det som et spørsmålstegn, et stort et, eller blir jeg lurt? Jeg undres og undres på hva jeg ikke forstår, hva er det jeg ikke ser? Lytter jeg ikke godt nok? Er det noe Gud mener jeg ikke er klar for enda, så jeg trenger å løse en oppgave først, få en innsikt. 

Livet med Gud er spennende og så utrolig vakkert, så meningsfylt at jeg har ikke ord for det… men så er det dette spørsmålet, følelsen av det er noe som jeg mangler. Det slår meg at det er ment slik og, vi skal være ufullkommen. 

Er det det jeg kjenner på, ufullkommenhet eller er det noe Gud vil si meg? 

Seier, det er som en seier eller en aktivering, som en mur jeg må gjennom før jeg får reise til Nairobi. Som om jeg står på stedet hvil, og likevel ikke fordi jeg gjør hver dag. Jeg er og jeg gjør. 

Øker kunnskap, visdom, og handlingene er der. Hva er det jeg mangler? Hva mer kan jeg gjøre? Følelsen av at Norge ikke er klar kommer igjen. Hva er vitsen med å være her litt lenger hvis det ikke er noe å gjøre her? 

Frøet som såes kan spire mye senere selvfølgelig. Er jeg ikke tålmodig nok? Klarer jeg ikke koble meg bort fra resultatet? Kjære Gud, hvorfor vil du ha meg i Norge litt til? Jeg er så klar for å dra til Nairobi! Jeg lengter etter å dra dit! Jeg ser det for meg hvordan det blir! 

Bare litt til, hører jeg. Litt til. Det er fint det, men hva er denne litt til, hva skal skje i denne litt til-tiden? Guds timing som er perfekt, og min som er ufullkommen. Jeg er et lite menneske som er bedt om å brøyte veien. Jeg føler meg så liten og som et spørsmålstegn hele meg. 

Samtidig så går jeg, i blinde hver dag. Jeg setter Gud først, jeg lytter, jeg snakker, jeg leser, jeg utfører. Jeg er Guds tjener. Hva mer kan jeg være og hva mer kan jeg gjøre? 

Gud former min karakter, hvordan vil Gud forme meg i dag? Jeg vet at jeg skal være villig til å ta imot nå. Jeg så en video med en som går med Gud som snakket om dette, at han holdt igjen, folk ville så hos han, men han nølte. 

Det å så ga enda mer mening. Jeg bestemte meg for å gi til han. Jeg kjente det i forrige video, og enda sterkere i den siste. Han sa at vi kun skulle gi hvis vi kjente det med den hellige ånd. Jeg så helheten i det, vi sår et sted og kan høste et annet sted. Dette logiske bilde, og som jeg har snakket om og hatt fokus på i mange år ga enda dypere mening. 

Når vi gir til andre, så sår vi også for oss selv, for vi vil høste mye mer enn vi sår. Den vi gir til kan da høste. Det er vakkert. Alt bare flyter og jeg så for meg hvordan denne bevegelsen av mennesker også i Norge kunne bli større og større ved at vi sår mange steder. 

Men hva med Neiden, hvorfor slippes ikke Neiden, hva er det vi skal med Neiden? Jeg er helt blank, har ingen aning om meningen med Neiden. Jeg skapte noen logiske bilder av Neiden, men det er ikke mulig å holde fast ved lenger, for det er ikke min plan som gjelder, den er slettet - nå er det Guds plan. Den er den beste, helt klart, det hadde bare vært moro og sett litt mer av den, tenker jeg og smiler vel vitende om at det har sine grunner at jeg ikke får se mer enn jeg ser. 

Jeg velger å gå med det jeg har, bare fortsette å være og gjøre. Når det er klart vil jeg se mer. Den usikre verden gjør at mange undrer seg over fremtiden. Jeg får tilsendt videoer av mye som skjer, hemmeligheter som blir avslørt, hva som skjer i forskjellige grupperinger. 

Jeg ser ingen av dem lenger. Det er ikke mitt oppdrag. Jeg tror mange spesielle ting vil skje og verden vil endres så mye mer enn til og med de mest våkne kan tenke seg. Til og med de som tror på Gud og nå venter på endetiden, vil bli overrasket. Det er ikke mulig å se hele bildet for noen mennesker, kun Gud ser. 

Jeg konkluderer med i dag at det er en grunn til at Gud holder noe skjult for meg, eller at jeg ikke forstår det som er rett foran meg. Det er best for meg. I etterkant vil jeg sikkert se tilbake og forstå hvorfor det ble som det ble i denne rare fasen av livet. Jeg godtar det å gå vaklende, jeg går hvert fall. Det er da noe. [Oslo, 30.januar 2024] 

Du kan nå få tilgang til mitt 4 timers online event som heter "DRØMMELIVET MED GUD" Vi kan sammen skape veien for 2024! Eventet er donasjonsbasert, så du gir det du vil. I dette eventet vil jeg dele helheten av det jeg har brukt store deler av livet til med å hjelpe andre til å transformere livet. Forskjelen nå er at jeg setter Gud først, og eventet vil være preget av det. Jeg kan ikke gi noen det nest beste, jeg vil dedikere meg til å gi det aller beste jeg kan - alltid! 

 https://www.iimami.com/drommelivet-med-gud/