January 26

Vis meg veien Gud – og jeg vil gå

Hei kjære deg. Velkommen! Under her finner du livesending om temaet, tekst og nederst lydfil (tekst og lydfil er like) som blir boken og historien om "Fra Neiden til Nairobi". Ønsker deg en vakker dag, og ber om at dette vil gi deg noe i dag. Del veldig gjerne videre hvis du vil. I kjærlighet, Iisa 

Vis meg veien Gud - og jeg vil gå

God morgen Gud. Hva kan jeg gjøre for deg i dag? Vær en menneskefisker. Alltid fiske for mennesker. 

Morgenkaffe, levende lys, og venter på ordene fra Gud. Verden er ikke som før, og jeg vet at dette er bare begynnelsen. Ja, jeg tror ikke vi har sett en brøkdel av hva som kommer. 

Jeg har fred i meg, og etter røffe dager med følelse av utbrenthet og ondskap som sniker seg inn - kan jeg nå kjenne at det er fred rundt meg og. 

Den hellige ånd føles nær i dag, og den hellige ånd gir påfyll i dag. Gud liker svakhetene våre, da kan Gud vise seg. Jeg takker Gud hver dag for det som skjer. Omfavner utfordringene som viser seg. 

Hva vil du jeg skal fokusere på i dag Gud? Listen er så lang over det som skal utføres, og Gud har endret livet slik at det ikke er som før. Jeg takker for det. Å lytte til Gud gir svar. Overgivelse gir fred. Å bli veiledet av Gud er det største. Gud først. 

Å utføre er gjerne der utfordringene kommer. Gud har sine veier og perfekt timing. Når vi tenker det er sent og på overtid så er det helt perfekt for Gud. Jeg jobber med å gå inn i denne «tidløse» verden og hengi meg til Guds perfekte timing. 

Å leve fra hjertet, innenfra og ut. Det er så vakkert. Noe vanskelig å forklare med ord, men jeg håper at med å spre disse ordene så kanskje vil det hjelpe noen. Overgivelse er og kronglete å forklare, fordi jeg tror det er forskjellig fra person til person. 

I dag er det litt her og litt der, starten på en ny rekke med tekster som skal deles. Jeg vil ikke redigere noe, eller dømme noe, bare dele, ingen system, bare en dagbok. Disse morgenstundene med Gud gir meg så mye, så derfor skal de ikke holdes for seg. De er ikke bare for meg alene. 

Jeg brukte å være en brøyteplog, en som gikk foran og brøytet vei. Det er ikke noe nytt å gå med Gud, likevel føler jeg meg fortsatt som en brøyteplog. Jeg vil dele den veien som blir delt med meg, for jeg tror ikke jeg skal gå denne veien alene. 

Vis meg hvor jeg skal gå, for jeg gir mitt liv til deg. Det bygges bunkere under jorden, og jeg tror det er ganske mye som allerede er bygget stort under jorden. Jeg tror pengesystemet faller. Kansje vil vi miste strøm og internett, kanskje får vi mangel på mat, kanskje blir det krig her vi bor… kanskje kanskje…. 

Alt dette, grusomheter som skal spille seg ut i en eller annen form, vi vet ikke hvordan det blir. 

[Oslo, 22. januar 2024]  

«Fra Neiden til Nairobi!» - Wow wow wow! For en klarhet i dag, for en glede, for en energi! Trippeldown! Når verden er vanskelig så kan vi gjøre doubledown i business, virkelig få det til selv om det er store utfordringer. Nå er verden utfordrende, og jeg har lenge visst at jeg skulle gjøre ting helt annerledes… bare ikke hvordan. 

Å ha klarhet er noe av det viktigste for å være kapabel til å gå, og kanskje spesielt i utfordrende tider, eller kanskje alltid? Likevel, jo mer jeg tror på Gud, jo mer forstår jeg at klarhet med Gud er noe annet. 

Når jeg går med Gud så trenger jeg ikke se. Gud leder vei, og Gud er jo - haha - unnskyld meg - enormt mye smartere enn meg. Jeg skal ikke stole på min egen forståelse, men stole på Gud og Guds plan. 

Det å sette den ene foten foran den andre uten å se hvor du skal gå, det krever tillit, virkelig tillit til veien. I logikken så kan vi lure på hva og hvordan når vi ikke har menneskelig klarhet. Gud har klarhet. Jeg lener meg til Gud inn i Guds klarhet, og da - etter uke på uke som et spørsmålstegn, med til slutt denne slitenheten i både kropp og tanker. 

Så, over natten endrer det seg, i løpet av en dag kommer klarheten. Så magisk og så fantastisk som bare Gud kan gjøre det. Hvordan vet du at det er Gud, er et ofte spurt spørsmål. Jeg skal sikkert dykke inn i dette dypere senere, men i dag vil jeg bare si: når du blir kjent med Gud, så vet du at det er Gud som snakker. Akkurat som en god venn, du kjenner stemmen til en god venn. 

Har du kjent på det onde slik som jeg, så vet du også når det onde er der. Ja det onde kan være ganske så slu, og forsøke å lure oss, men du vet - vi mennesker har fått og får prøvelser for Gud bygger oss som mennesker, vår karakter. Alt har en grunn tror jeg. 

Hvis systemene raser, så skal jo nye systemer bygges opp - og hvordan er disse nye systemene? Jo, der finnes flere som skaper noe nå som ikke er fra Gud, som drar oss enda mer ned i mørket. Vi trenger å være våkne, vi trenger og at noen er modige og forteller andre hva som foregår. 

Noen vil bli slått og sparket og fanget av å bruke sin stemme, men når vi går med Gud er ikke frykten der, eller vi velger å leve med frykt om den dukker opp. Vi vet vår oppgave, eller i troen på Gud er vi på vei til å få klarhet i vår oppgave - det har ingen betydning, vi alle er der vi er i dag. 

Mange er opptatt av detaljene og spør om hva vi tror om det eller det. Min oppgave er ikke å komme med detaljer som «når kommer chipping til Norge, når faller pengesystemet, når må vi preppe…» - alt dette er det mange som mener noe om. 

Det står ingen datoer i Bibelen, men vi kan lese og se hva som skjer i verden og gjøre opp våre egne tanker om dette. Jeg fisker etter mennesker, på forskjellige måter. På denne ferden følger jeg veiledningen jeg oppfatter. 

Det er en utrolig spennende måte å leve på, den gir et liv som jeg aldri kunne tenkt meg. Jeg har møtt den store kjærligheten i dette. Jeg flytter til Nairobi. Det er en annen historie som jeg deler senere. 

I dag kommer «Fra Neiden til Nairobi» så sterkt, og jeg - mennesket Iisa hadde ikke tenkt å dele denne tittelen før det var i gang. Sannheten er at det startet for et halvt år siden - eller rettere sagt for 33 år siden! Da jeg var 15 år og helt frem til nå har jeg fått beskjed om at jeg skulle bidra til «senter» over hele verden. 

Møtesteder som skal støtte mennesker på forskjellige måter. Noen kommer for å overnatte, og blir møtt av mennesker som er på stedene, og får noe med seg på veien. Noen kommer på et kurs, noen er der og jobber - ja det er mange variasjoner her. 

For et halvt år siden satt jeg i Kjøllefjord hos min mamma. Jeg hadde vært der i 2 måneder. En morgen jeg våkner opp får jeg klar beskjed om å dra til Neiden dagen etter. Neiden er utenfor Kirkenes, så veien er ikke lang. 

For et år siden sto jeg på badet i leiligheten i Oslo og fikk beskjed om å dra til Assisi i Italia, og jeg gjorde det samme dag - så Neiden var enkel! Jeg sjekket inn på ei hytte der i ei uke, vel vitende om at hotellet i Neiden var til salgs. I noen år har jeg fått beskjed om at jeg skulle ha et sted med 22 rom. Det var jo moro da at Neiden Hotell har nettopp 22 rom. 

Spennende er og nærheten til Russland, Finland, og det samiske, konfliktene, freden - beliggenheten er spesiell. Samtidig har jeg og sett et «Fredssenter» - hva enn det skal bety. Det skulle vise seg at akkurat når jeg var der skulle det være den årlige Gudstjenesten ved Norges minste kirke nedenfor hotellet. 

Alt dette jeg deler nå, hadde jeg tenkt å dele senere - etter at veien er gått, så jeg i ettertid kunne skrive boken «Fra Neiden til Nairobi». Da jeg var i Neiden første gang hadde jeg ikke møtt min mann, så boken og tittelen var ikke kommet da. Denne tittelen har fulgt meg nå i et par måneder, og den dukker opp igjen og igjen. 

Neiden følger meg, uansett hva jeg gjør og skaper og går inn i - så kommer Neiden tilbake. Jeg har overgitt meg, og sier ok: la oss snakke om Neiden. Ikke vet jeg om det er hotellet, om det er skolen, om det er ei hytte, om det er tomt som skal bygges på - jeg aner ingenting om dette. 

Jeg følger veiledningen, og den sier «Fra Neiden til Nairobi». Så vises jeg som en reise, at mellom Neiden og Nairobi så skapes mange steder, og lengere enn det. Jeg har alltid likt tanken om å starte i nord, og kraften i nord er spesiell kan vi si. Jeg vet flere jobber med dette. 

Jeg har til og med sett at vi skaper «ting» i Nairobi som sendes til Neiden, hvor det finnes lager, butikk og mye mer - det blomstrer i Neiden! Freden, fredssenteret dukker og opp igjen og igjen. 

Hvorfor deler jeg alt dette? Jo, fordi jeg blir veiledet til det! Hvis Gud vil så blir det aktivitet i Neiden, hvis Gud vil så vil vi skape noe i Neiden. Det er ikke opp til meg. Hvordan kan jeg si det, kan jeg ikke bare ta action? 

Tidligere jo, så hadde jeg satt i gang og kjørt på - satt et mål, skapt noe for å nå målet - og nådd målet. I dag er det annerledes. Business er ikke business lenger for meg. Jeg setter Gud først. Kan jeg ikke drive business lenger da? Joda, men alt er under Gud, så Gud veileder hvordan jeg skal leve. 

Det er mulig jeg ikke klarer å ordlegge dette helt forståelig nå, men jeg vil jobbe med og bli flinkere utover boken så klarheten kan komme for alle som leser eller lytter.  For en stund siden så fikk jeg veiledning om å begynne å studere teologi. Det skal jeg gjøre fra i år. 

Ved «vanlig tankegang» så kan en tenke: «Ja da slutter jeg med alt det gamle, så blir jeg prest.» Det fungerer ikke slik for meg. Overgivelsen har gjort at det er Guds plan jeg følger. Gud sier: studer på nett, fortsett med din misjon, fortsett med sentrene. 

Jeg tar ikke opp lån, så det er uaktuelt å kjøpe sentere med lån. Alt skal komme på andre måter, og bare Gud vet hvordan. Der er flere historier knyttet til eiendom her, de kommer senere. 

Hvorfor er jeg så transparent? Veiledningen sier det! Altså, alt handler om 3 steg som jeg lever etter: 1. Overgivelse. 2. Motta veiledning. 3. Utføre veiledning. 

Det er en gave å leve slik, ulik alt annet jeg har opplevd. Sikt høyt sier Gud. Tidligere ville jeg trodd det gjaldt business. Neida, sikt høyt med tanke på Gud - å være en tjener på jorda. 

Jeg hopper fra det ene til det andre i denne teksten, og det er fordi det planlegges ikke, teksten skrives i høyt tempo og alt kommer, alle ord bare kommer, i en deilig flyt hvor alt bare er. Slik er livet, alt bare er. 

Tiden som ting tar er noe som begrenser oss mennesker. Når livet er gitt til Gud så er miraklene en del av alt. Ting kan skje ufattelig fort. Hør her: det at jeg nå deler dette, disse ord, som egentlig skulle være mine personlige ord, men nå uten filter, og deling før logikken vil si at det er smart. 

Jeg vet jeg kan bli latterliggjort for å dele dette. Jeg vet at jeg kan bli hatet og hetset for å snakke om Gud. Jeg vet at disse ord kan sette i gang noe. Ordet modig kommer så sterkt. I verden nå med alle endringer som vi ikke kan se enda, så er ordet modig lysende mot meg. Vær modig! 

Når veiledningen følges så vet jeg ikke hva den vil gi, for alt handler om neste rette steg. Det har Gud lært meg i mange år. Gå et steg, gå det neste steget, så vil noe skje. Samtidig så handler det om å koble bort resultatet, jeg legger ingen planer om hvordan noe skal skje, for det er ikke opp til meg. 

Hva skal vi med Neiden? Det er ikke mitt behov tenker jeg, som er her og snart i flyttemodus til Nairobi. Det er en aktivering av «noe» ved å si dette høyt, som vil lede til noe. Hva er det med Neiden? Det skal sies at leiligheten jeg bor i her i Oslo, den ligger rett ovenfor den russiske ambassaden. Jeg ble sendt hit og, det var ikke min plan. Jeg ber for fred. 

Drømmene og behovene er ikke her som før, alt dreier seg om Guds plan - og jeg vet idet jeg skriver det at det er uforståelig for flere. Det er helt greit, jeg vil gjøre mitt beste for å forklare det fremover. 

«Hvis Gud vil» er det noe som heter. Så, hvis Gud vil så vil det skje noe spesielt i Neiden. Det er ikke opp til meg. I etterkant vet jeg at jeg vil le og si: Aaaaaa det var derfor jeg skulle fortelle om Neiden… og vet du - stort sett alltid er det mirakler og overraskelser knyttet til livet etter jeg begynte å gå med Gud. 

Løsninger leveres på uventede måter, og ofte så var det ikke det jeg trodde, eller det jeg kunne tenke meg til skulle skje. Veldig ofte sier jeg: «Jeg så ikke den komme!» Er ikke det glede, spennende og vakkert å leve slik så vet ikke jeg! 

[Oslo, 23. januar 2024]  

Lørdag 27 januar har jeg et 4 timers online event som heter "DRØMMELIVET MED GUD" Hjertelig velkommen til å bli med hvis du ønsker. Alle får opptak. Vi kan sammen skape veien for 2024! Eventet er donasjonsbasert, så du gir det du vil. I dette eventet vil jeg dele helheten av det jeg har brukt store deler av livet til med å hjelpe andre til å transformere livet. Forskjelen nå er at jeg setter Gud først, og eventet vil være preget av det. Jeg kan ikke gi noen det nest beste, jeg vil dedikere meg til å gi det aller beste jeg kan - alltid! 

 https://www.iimami.com/drommelivet-med-gud/ 


Donasjon

For deg som har lyst å gi

Hjertelig velkommen kjære deg til min side.  Jeg ber om at det jeg skaper vil gi deg noe til ditt liv i tiden du lever i nå. 

Ønsker du å gi en donasjon er du hjertelig velkommen til det:

Vipps: 415 85 226 

Konto: 1607 19 47975 

Paypal/kort: Doner med Paypal eller Kort 

Tusen takk kjære deg 💜

Iisa Mari Persen 


Tags


Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med

{"email":"Email address invalid","url":"Website address invalid","required":"Required field missing"}