Menneskefisker

Menneskefisker

Jeg er en menneskefisker ledet av Gud. Verden er snudd opp ned. Vi er kalt til å utføre nye gjerninger på nye måter. Det er ikke tilfeldig at du lever akkurat nå. Ditt oppdrag venter på deg. 

Fem på morgenen, og jeg har allerede vært våken i et par timer. Kaffemaskinen sender ut kaffe nummer to, mens jeg ber den Hellige Ånd om å komme over meg for å støtte i ordene som skal leveres i dag. 

«Du har meg for jeg sa jeg skulle ta vare på deg,» står det på koppen jeg har fått av min bestevenninne. I dag kobler jeg det på Gud, og tenker at Gud sier disse ordene til meg. Gud tar vare på meg, og alle som vil at han skal ta vare på dem. 

Jeg er blitt en menneskefisker. Fisker etter mennesker for å vise dem veien til Gud. Det er spennende å leve nå, og jeg takker Gud for at han har latt meg få lov å være på jorda nå med denne oppgaven. 

Som barn vokste jeg ikke opp i et kristent hjem, men mine to bestevenner var fra læstadiansk familie, så min oppgave var å lyge daglig så de ikke skulle bli med meg hjem og oppdage at det var full fest hjemme hos oss. 

En daglig kamp for å unngå fulle menns onde ønske om å misbruke ei lita jente. Det gikk ikke alltid bra. Den gangen visste jeg ikke at jeg kunne gå til Gud, ingen hadde sagt det til meg. Jeg trodde jeg måtte klare meg selv. 

Enda jeg ble med på søndagsskolen noen ganger med mine venninner. Da fikk vi kort, med klistremerke - enten en stjerne i en himmel, eller en fisk i et garn. Lite visste jeg at jeg som 48-åring skulle bli en menneskefisker. Takk gode Gud, jeg ser at du viste meg veien allerede som barn, jeg skjønte det bare ikke. 

En reise i livet med misbruk, vold, konkurs, uhelbredelig kreft og demoner som forfulgte meg i mange år… prøvelsene har vært mange. Gud har vært dyktig på å forme meg. Takk gode Gud. 

Jeg kjøpte ikke den historien etter hvert, offeret, unnskyldningene, frykten, prokrastineringen, verdiløse menneske - hvem tror du at du er? En ny historie ble skapt: brøyteplogen! En råsterk kvinne som går først. Med svakheter som Gud elsker å vise sine mirakler med, slik som å bli helbredet fra såkalt uhelbredelig kreft. Ingenting er for vanskelig for Gud! 

Afrika! Min stefar pleide å si til barna mine når de var små og lurte på hvor jeg var: «Hun er reist til Afrika!» Lite visste jeg om at det kom til å bli sant en dag. Kenya, Nairobi, Norge, Nord Norge, Neiden - jeg tror mennesker vil finne disse stedene som gull! Det snus opp ned. 

Teknologi er uinteressant mens vi går tilbake til å leve, snakke sammen, være sammen, rundt «bålet» i en eller annen form. Mennesker i kriser, en verden i krise, vi kan fighte hverandre eller hjelpe hverandre. 

Pengesystemet som raser, vil vi bytte med hverandre i stedet? Tenk deg at vi har egentlig alt. Søk først Guds rike, så vil alt bli gitt deg i tillegg . Hvis vi ikke lar frykten ta oss, eller fristelsen om å bli berget hvis vi bare… bare hva for noe? Det vil komme i mange former, fristelser som - hvis vi ikke er våkne kan være lett å falle for. 

Nettopp derfor er det så viktig å kjenne Guds stemme. Hva sier Gud? Hvis det ikke kommer fra Gud så vil jeg ikke lytte til det, eller legge opp livet mitt etter det. 

Jeg har fått nok av sosiale media, ikke som tiden da vi bare postet livet vårt, men tiden som businesskvinne i sosiale media. En kraft som suger deg inn og fanger deg, etter hungeren av at de kan gi deg det du drømmer om. 

Det er nok nå. Plutselig ser jeg det så klart, at når jeg logget av for noen måneder siden, var energien min annerledes - jeg var fri! Men businessen krevde at jeg logget på igjen, og nok en gang er det noe som tar meg uten at jeg da forstår hva det er. Nesten usynlig noe som bare gjør meg sliten. 

Jakten på kunder er over. Jeg orker ikke mer. Jeg vil ikke fiske mer etter kunder. Jeg vil bare fiske etter mennesker for å vise de veien til Gud. Slik er det. Jakten på pengene er stor hos mange nå, eller kollapsen som er på vei, konkursene som allerede ligger i lufta, som noe ondt som holder businessfolk våkne om natten mens familien sover. 

Spørsmålene som surrer rundt i de tusen hjem. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg overleve? Mister vi huset? Hvordan skal jeg ta vare på mine? Hva skjer hvis pengesystemet raser? Skal jeg preppe? Kommer det en ny såkalt pandemi? Blir jeg tvangsvaksinert, eller tvangschippet? Skal jeg forberede meg på krig? Blir det tredje verdenskrig? Blir livet noen gang vakkert igjen? Vil stormen stilne, og når? 

Et teppe over verden som sakte kveler oss. Hvor er lyset? Jesus er verdens lys. Gud gir mirakler. Når vi tror på noe uten å se det, når vi ber og tror vi vil få. Når vi ikke blir sint på Gud, men velger å si ja til vårt oppdrag. Holder det ikke bare med kjærlighet? Jeg tror ikke det, jeg tror vi trenger Gud, for Gud viser veien, som en lampe ved mine føtter. 

Hellig Ånd, veiled meg i disse ord. Gi meg visdommen og styrken til å gjøre noe ekstraordinært. La meg være brøyteplogen som brøyter veien for mennesker som nesten ikke har sikt. Det blir så mange Gud, hvis de bare kunne si ja til deg. Jeg har overgitt mitt liv til deg Gud, jeg er vokst opp i snøstorm og stengte veier, og i min onkels fiskebåt. 

La meg brøyte veien, jeg går først. La meg fiske etter mennesker, på en uvanlig måte, en spesiell måte, litt sprø, litt annerledes, med glede, la gleden være med kjære Gud. Jeg ber. 

«Lazy days» står det på pysjen fra min kjære Simeon. Det er ironisk. Det er alt annet enn late dager nå. Jeg føler meg utbrent, og samtidig full av energi fordi du Gud fyller meg opp med kjærlighet, med tro, med glede, med fred og med frihet… ja for å nevne noe. Du gir meg hvile i stormen. 

2024, året er nylig startet, det er som en stille storm som snart skal bryte ut. Jeg er ikke redd, men jeg vil at andre ikke skal være redde. Jeg er ikke stresset, og jeg vil hjelpe andre til å finne freden - tross det som venter oss nå. Branner, noe i lufta, overvåking, usikkerhet med hva som er i maten… hva og hvor og når? Ikke bli opptatt av detaljene, det skjer når det skjer, det skjer noe hele tiden. Poenget er hvem er vi når det skjer? Hva gjør vi når det skjer? 

Gud bygger vår karakter, slik at uansett hva som skjer, så vil den vi er redde oss, hvis vi har latt Gud forme oss. Noen vil oppfatte dette som et press til å tro på Gud. Men det er ikke mulig å tvinge noen til å tro på Gud. 

Vi mennesker har fri vilje. Vi velger selv hva vi tror på. Noen tror vi er her for å spre frykt. Det er motsatt. Vi er her for å spre kjærlighet, for å fortelle de gode nyhetene. Det er Gud, hans plan for oss, hans utrolige plan for menneskeheten - som kanskje er blitt litt glemt på veien. 

Det er ikke mitt ansvar hva du tror på, men det er mitt ansvar å utføre oppdraget Gud har for meg. Jeg har sagt ja til Gud, og da er jeg ingen søndagskristen - jeg velger å være en kristen i verdensklasse! Fri for religiøse pekefingre, men i dyp dyp kjærlighet for Gud. Jeg setter Gud først. 

Å lytte til Gud så vi kan høre Guds hviskende stemme. Hans tålmodighet er upåklagelig der han venter på oss, sine barn. Takk Gud for at du er her med meg. Takk Jesus for at du går ved min side. Takk Hellige Ånd som kommer over meg og gir meg fred. Takk far for at du er min far, at du tar vare på dine barn. Takk for at du tar vare på meg og viser meg veien både når det er mørkt og når det er lyst. 

Du skal ikke bli gjort til skamme. Tvert imot. Mennesker vil lytte til deg. Når de er klare så kommer de for å høre. Når de er klare så kommer de til bålet. 

Kan vi få lov å bryte gjennom muren nå Gud? Jeg vet du har din perfekte timing, det er derfor jeg har ro. Når skal du sende oss til Neiden? Når skal du sende oss til Nairobi? 

Jeg lytter mer. Neiden er gjennombruddet. Neiden er svaret på gjennombruddet. Jeg ser vi er mange rundt bålet i Neiden. I en lavvo. Er den utenfor hotellet? Jeg vet ikke. Om det er mine tanker og ønsker eller om dette er Guds plan. 

Vent litt, jeg har gitt slipp på mine planer jo. Det må være Guds plan da. Jeg stoler på det. Jeg hører katten Diego knaske på maten sin. Det bores og banker i etasjen over. La meg lytte litt mer. 

Kjære Gud, vis meg veien og jeg vil gå. Du går Iisa, du går, bare fortsett å gå. Jeg overgir meg nok en gang. Jeg overgir meg. Kjære Gud, løft meg opp. Jeg er så sliten, ikke av deg Gud, men det andre, alt som må gjøres. Jeg vil bare være din tjener. 

Du har valgt denne veien og sagt ja til ditt oppdrag. Du vet det krever og vil kreve mye av deg. Det er ikke det som sliter deg ut, det er slik dere har skapt verden og livet. Gi slipp på det som kreves, du er ikke her for å gjøre mennesker til lags. Gi slipp på det så vil jeg fikse det for deg. Jeg vet Gud, jeg vet. Takk for at du minner meg på det, at du fikser det. Jeg er så sliten av å fikse selv. Hvorfor går jeg i den samme fella med og skal fikse selv? Nok en gang, seriøst, skjerp meg! 

Ta av deg alle dine byrder, la meg bære det for deg. 

[Oslo, 5.februar 2024] 

Du kan nå få tilgang til mitt 4 timers online event som heter "DRØMMELIVET MED GUD" Vi kan sammen skape veien for 2024! Eventet er donasjonsbasert, så du gir det du vil. I dette eventet vil jeg dele helheten av det jeg har brukt store deler av livet til med å hjelpe andre til å transformere livet. Forskjelen nå er at jeg setter Gud først, og eventet vil være preget av det. Jeg kan ikke gi noen det nest beste, jeg vil dedikere meg til å gi det aller beste jeg kan - alltid! 

 https://www.iimami.com/drommelivet-med-gud/